Det er vedtatt en rekke nye skatte- og avgiftsregler som får virkning fra 1. januar 2024.
I denne artikkelen har vi oppsummert de viktigste regelendringene knyttet til grunnrenteskatt, internasjonale skatteregler, nasjonale skatteregler og merverdiavgift.
Hvis du har noen spørsmål knyttet til skatt og merverdiavgift står Aabø-Evensens skatte- og avgiftsteam klar til å bistå deg.
Grunnrenteskatt
- Grunnrenteskatt for landbaserte vindkraftanlegg
Et selskap som eier et vindkraftanlegg, skal svare grunnrenteskatt på grunnlag av grunnrenteinntekt beregnet ved det enkelte vindkraftanlegg. Skatt på grunnrenteinntekt beregnes etter en sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget, og er 32,1 % for 2024. Slik grunnrenteskatt ventes å bli vedtatt tidlig i 2024 og får virkning fra inntektsåret 2024.
Gevinst ved samlet realisasjon av driftsmidler i grunnrenteskattepliktig vindkraftvirksomhet
Gevinst ved samlet realisasjon av driftsmidler i grunnrenteskattepliktig vindkraftvirksomhet, er unntatt fra skatteplikt dersom overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres.
Fradrag for avgift på landbasert vindkraft
Avgift på landbasert vindkraft, kan kreves fratrukket i fastsatt grunnrenteskatt på vindkraftanlegget. Dersom eier av vindkraftanlegget ikke er innehaver av konsesjonen, må eieren av vindkraftanlegget kunne dokumentere at avgiften ikke inngår i fradragsberettiget vederlag til driftsoperatøren.
Slik avgift kan imidlertid ikke fradras i alminnelig inntekt. Avgift for vindkraftanlegg som den avgiftspliktige ikke eier kan likevel fradras i alminnelig inntekt.
Utbetaling av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt for nye vindkraftanlegg på land
Istedenfor å fremføre negativ grunnrenteinntekt er det foreslått at skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt utbetales når nye vindkraftanlegg på land blir satt i drift, og Skatteetaten har gjennomført kontroll av fastsatt skatt. Denne regelen har ikke trådt i kraft.
- Grunnrenteskatt på kraft som blir levert i henhold til langsiktig kjøpekontrakt
Det skal beregnes grunnrenteskatt på kraft som blir levert i henhold til langsiktig kjøpekontrakt med uavhengig kjøper som er inngått fra og med 1. januar 2024, som ikke er levert i henhold til vilkår fastsatt av Stortinget. Beregningsgrunnlaget for slik grunnrenteinntekt er kontraktsprisen.
- Grunnrenteskatt fra havbruksvirksomhet – prisråd og finansiell sikring
Ved beregning av grunnrenteinntekt fra havbruksvirksomhet kan skatteavregningspris for laks, ørret og regnbueørret som produseres i henhold til en akvakulturtillatelse fastsettes med bindende virkning av et prisråd for havbruk. Skatteavregningsprisen skal svare til markedsverdien av laks, ørret og regnbueørret ved merdkanten.
Inntekter fra avtaler om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen på laks, ørret og regnbueørret er skattepliktig grunnrenteinntekt dersom disse avtalene er inngått med uavhengig part og rapportert til prisrådet. Tilsvarende er tap fra avtaler om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen fradragsberettiget i skattepliktig grunnrenteinntekt, dersom disse er inngått med uavhengig part og rapportert til prisrådet.
- Grunnrenteskatt - skattesats vannkraftverk og vindkraftanlegg
Skattesatsen ved beregning av grunnrenteskatt for 2024 for vannkraftverk er 57,7 %.
Skattesatsen ved beregning av grunnrenteskatt for 2024 for vindkraftanlegg er 32,1 %.
Skattesatsen ved beregning av grunnrenteskatt for 2024 for havbruk er 32,1 %. Ved fastsetting av grunnrenteinntekt kan det kreves et bunnfradrag på kr 70 millioner.
Global minimumsskatt og internasjonale skatteregler
- Suppleringsskatteloven - global minimumsskatt (BEPS 2.0/Pilar II)
Stortinget har førstegangsbehandlet skatteregler om en global minimumsskatt (BEPS 2.0/Pilar II), den såkalte suppleringsskatteloven. Målet med reglene er å etablere en effektiv global selskapsskattesats på minimum 15 % for konsern med en årlig samlet inntekt på minst EUR 750 millioner. Reglene har som formål å redusere skattekonkurranse mellom land, og motvirke skatteplanlegging og overskuddsflytting. Suppleringsskatteloven ventes å bli vedtatt tidlig i 2024 og får virkning for inntektsår som starter etter 31. desember 2023.
- Mineralvirksomhet, fornybare energiressurser og karbonhåndtering
Det er innført en begrenset skatteplikt for utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet (undersøkelse, utnyttelse og utvinning) på norsk kontinentalsokkel.
I tillegg er det innført en begrenset skatteplikt for utenlandske selskap som deltar i utnyttelse av fornybare energiressurser (havvind, solenergi, etc.) i 200-milssonene.
Det er også innført en begrenset skatteplikt for utenlandske selskap som deltar i utøvelse av karbonhåndtering (fangst, transport og lagring av CO2) i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel.
Skatteplikten for de nevnte mineralvirksomhetene, utnyttelse av fornybare energiressurser og karbonhåndtering gjelder også tilknyttet virksomhet ("dertil knyttet virksomhet"). Formålet med skattereglene er å likestille norske og utenlandske aktører.
Lovendringene får virkning fra og med inntektsåret 2024.
- Verdipapirfond som også er UCITS-fond – fusjon og utflytting
Det er nå lovfestet et skattefritak ved grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som også er UCITS-fond. Denne regelendringen får virkning fra inntektsåret 2023.
Andelseiere av verdipapirfond som også er UCITS-fond hvor skatteplikten til Norge opphører eller andelseieren blir ansett som bosatt / hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale, gjelder de generelle reglene om beskatning av gevinster ved utflytting. Regelendringene får virkning fra 3. desember 2023.
- Kreditregler
Det er gjort endringer i reglene knyttet til fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet av utbytte eller overskudd fra utenlandsk datterselskap. Endringene er knyttet til retting av feilhenvisning i skatteloven § 16‑30.
Regelendringen får virkning fra 20. desember 2023.
Nasjonale skatteregler
- "Monsterskatten" på privat konsum i selskap
Når det gjelder den såkalte "monsterskatten" på privat konsum i selskap, blir den ikke innført med virkning fra 2024, men Regjeringen har varslet at den vil legge frem et justert forslag i løpet av 2024 som skal få virkning fra inntektsåret 2025.
Begrunnelsen for at reglene om privat konsum i selskap ble utsatt var at det var viktig, men krevende, å finne en god balanse mellom hensynet til å forenkle Skatteetatens kontrolloppgave og hensynet til å ivareta skattyternes forutberegnelighet. Regjeringen ønsket derfor å arbeide videre med justeringer av det forslaget som ble sendt på høring, og tar sikte på å fremme et forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025.
- Realisasjon av fusjons- og fisjonsfordring
Ved realisasjon av fusjons- og fisjonsfordring som oppstår ved trekantfusjon og -fisjoner skal fordringens skattemessige verdi settes lik fordringens pålydende. Dette innebærer en forenkling av behandlingen av reorganiseringer. Regelendringen får virkning fra inntektsåret 2023 og det er gitt overgangsregler for bestemte fordringer.
- Rentebegrensningsreglene
Det er også vedtatt noen mindre justeringer i rentebegrensningsreglene. Regelendringene er knyttet til den såkalte EBITDA-regelen mellom nærstående, samt en justering av hvilke typer konsernbidrag som skal trekkes fra i fradragsrammen.
Regelendringene får virkning for inntektsåret 2024.
- Fradragsføring av kostpris på saldogjenstand og rest på saldo
Det er lovfestet at terskelen for direkte fradragsføring av kostpris på driftsmiddel og inntektsføring av rest på saldo økes fra kr 15 000 til kr 30 000.
- Sparebanker – fusjon og fisjon
Ved fusjon og fisjon der det overdragende selskap er en sparebank, skal vederlag i form av egenkapitalbevis som utstedes eller overføres til en sparebankstiftelse opprettet av den overdragende sparebanken i forbindelse med fusjonen eller fisjonen, likestilles med vederlag til eier av et overdragende selskap.
Samlet inngangsverdi på egenkapitalbevisene, settes lik verdien av egenkapitalbevisene.
Regelendringene får virkning fra inntektsåret 2023.
Merverdiavgift
- Endring i MVA-fritaket for aviser
Merverdiavgiftsloven har fått en justering i MVA-fritaket for aviser som skal åpne for mer bruk av lyd og levende bilder. Tidligere fritak i merverdiavgiftsloven oppstilte som vilkår at avisen "i hovedsak" skal inneholde tekst eller stillbilde. Etter den nye regelen skal det være tilstrekkelig at avisen inneholder "en overveiende andel" tekst eller stillbilde. Hovedformålet til avisen skal fortsatt være å produsere nyhets- og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilder. Endringene gjelder fra og med 1. januar 2024.
- Fjerning av merverdiavgiftsfritaket for hydrogenbaserte el-biler
MVA-fritaket for omsetning og leasing av hydrogenbaserte elbiler er opphevet med virkning fra 1. januar 2024. Dette innebærer at det skal beregnes merverdiavgift med 25 % ved omsetning og leasing av hydrogenbaserte elbiler som leveres til kunde etter 31. desember 2023.
