Private Equity-fond og strategiske industrielle kjøpere har ofte incentivordninger for nøkkelansatte. Denne artikkelen som er skrevet av Hans Kristian Nygaard omtaler bruk av syntetiske aksjer i slike incentivordninger for ansatte.
Private Equity-fond og strategiske industrielle kjøpere som planlegger å etablere aksjebaserte incentivordninger for nøkkelansatte, bør vurdere å bruke syntetiske aksjer.
Ved oppkjøp av en norsk virksomhet, etableres det ofte en aksjebasert incentivordning for nøkkelansatte. Det som er fordelen med aksjebaserte incentivordninger, er at de utløser mindre skatt enn derivatbaserte incentivordninger som opsjoner, tegningsretter, warrants, etc. Det som imidlertid er fordelen med derivatbaserte incentivordninger, er at de er enklere å etablere ettersom det ikke er nødvendig å utstede aksjer. Hvis en som et alternativ til aksjer og derivater, bruker syntetiske aksjer i incentivordningen, får en både lav skatt i tillegg til at en slipper å utstede aksjer. En slik insentivordning vil dermed også være gunstig for selskaper hvor eierne ønsker å unngå utvanning av eierskap eller økt antall aksjonærer.
Skattedirektoratet publiserte nylig en uttalelse som bekrefter en fordelaktig beskatning av syntetiske aksjer i incentivordninger. Uttalelsen avklarte tre norske skattespørsmål:
En incentivordning etableres ved at den nøkkelansatte eller hans eller hennes holdingselskap kjøper de syntetiske aksjene, dvs. uten at faktisk utstedte aksjer overføres. De syntetiske aksjene må kjøpes til markedspris, dvs. at en tar hensyn til vesting, lock-up, m.m. Finansieringen av kjøpet skjer ved at arbeidsgiver gir et lån som dekker en betydelig del av kjøpesummen, og hvor den avtalte rentesatsen tilsvarer normrenten som fastsettes av Skattedirektoratet.
Et utbytte til ordinære aksjer replikeres overfor eieren av syntetiske aksjer ved å akkumulere en lik verdiøkning som skal betales ved innløsning av de syntetiske aksjene, eller ved en gevinst ved salg av en relativ andel syntetiske aksjer.
Incentivordningen opphører ved at arbeidsgiver innløser eller kjøper den nøkkelansatte eller hans / hennes private holdingselskap sine syntetiske aksjer, og den nøkkelansatte eller hans / hennes holdingselskap nedbetaler lånet.
Hvis de syntetiske aksjene er eid av et holdingselskap, vil gevinsten være skattefri under fritaksmetoden. Men når den ansatte mottar overskuddet ved en senere utdeling fra holdingselskapet, er utbyttet skattepliktig med en sats på 37,86 % på den ansattes hånd. Hvis de syntetiske aksjene er eid direkte av den ansatte blir gevinsten kun skattlagt som kapitalinntekt med 22 % uten oppgrossing og skjermingsfradrag. Direkte eie av syntetiske aksjer vil dermed være skattemessig fordelaktig når syntetiske aksjer gir en gevinst.
Det må nevnes at hvis en får et tap på de syntetiske aksjene vil den ansattes holdingselskap ikke få fradrag for tapet på grunn av fritaksmetoden. Tap på syntetiske aksjer som eies direkte av den ansatte er imidlertid skattemessig fradragsberettiget. Arbeidsgiver ville ikke kunne fradragsføre betalingen ved innløsningen av de syntetiske aksjene på grunn av fritaksmetoden. På den annen side vil det ikke være arbeidsgiveravgift eller feriepenger knyttet til en slik betaling.
Merk at dersom arbeidsgiver ettergir deler av lånet i en tapssituasjon for den ansatte, vil den ansatte bli lønnsbeskattet for denne fordelen, selv om lånet er gitt til holdingselskapet, og ettergivelsen vil også utløse arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver.
Dersom en vurderer å etablere en incentivordning med syntetiske aksjer, kan vi i Aabø-Evensen bistå med juridiske og skatterettslige råd.
Link til uttalelsen: https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/bfu/syntetiske-aksjer--fritaksmetoden-og-aksjonarmodellen/